Redningen!

Jeg har funnet det! Endelig, etter intens leting. Knekkebrødet står nå i skapet. For dere som kan gå på rimi og kjøpe norsk mat er dette kun en vare, men i Kina er det verdt sin vekt i gull! Deiligst var det når to pakker rugsprø åpenbarte seg på hyllen i butikken! 

Ellers er det crazyness fra morgen til kveld =) Akkurat nå vasker jeg tøy i en maskin som nekter å vaske på mer enn 40 grader (maks!), og hvor alt står på kinesisk. Jeg skjønner ingenting, men tar en sjans for det =)

Ellers klikker låsen på hotellet ca 4 ganger til dagen, så de er ganske lei av oss i resepsjonen og vi er ganske lei av dem. Når noe har skjedd 10+ ganger vil man i Norge tenke at noe er galt. I kina derimot følger man samme prosedyre hver gang. Først får du nytt kort, så virker ikke det, så blir en dame på 1.50 med opp, så går hun ned og henter en fyr til og sånn fortsetter det.

Samme greia hver gang, og det går aldri opp for dem at "aha, dette har vi vært med på før! her må det jo være noe galt?". 

Kina er herlig dere =)

Shanghai

En uke etter at jeg kom til Shanghai, har jeg gleden av å være på internett med egen maskin.
Det kjennes godt, og jeg skjønner nå at jeg har blitt ganske avhengig av internett for å kommunisere med omverdenen.
Så her er mine oppsamlede inntrykk etter en uke i Shanghai:

1. Byen er full av gale kinesere


2. Å ta taxi er en ganske interessant opplevelse


3. Mao er på alle pengene


4. Det er ikke lov å surfe på blogger i Kina


5. “Skyen” over byen er ikke en sky men forurensning


6. Kinesere er ikke så gode i Engelsk


7. Tegn er noe tull

B for Blogg - S for sensur

Denne bloggen skrives på en finurlig måte gjennom norge. Grunnen er at blogg er forbudt i Kina! Det samme er Wikipedia+ et utall andre sider. Sånn er det å være hos the commies, men stort sett kan en gjøre som en vil. Men det er enda ikke så lurt å lage organisasjoner som kritiserer regjeringen.

Beijing- Shanghai
Vi kom til Shanghai etter å ha sett Beijing i 3 dager. I løpet av de dagene fikk vi sett muren, den forbudte by og 2 togstasjoner(hvorfor 2? Det kommer senere...). Beijing er STOR, full av VW Jetta (bil fra 90 tallet) og delvis moderne. Vi fikk også vært på silkemarkedet, hvor jeg klarte å bli uvenn med en hel etasje fordi jeg ikke var så interessert i deres produkter og påpekte at skinn og plastikk ikke er det samme. Ifølge kineserene er jeg “bad man!!” og “no genteman!”.

Planen var at vi skulle ta tog til Shanghai.Problemet var bare at det var 2 togstasjoner i Beijing(som jeg så). Guiden tok oss til feil, og da var festen i gang. Toget hadde seff gått når vi ankom den andre stasjonen.
Lu (den eneste som snakker kinesisk av oss) måtte inn i harde forhandlinger med personale i et statseid selskap som ikke har service som sitt varemerke. Vi løp som gale, og kom oss med på en måte. Problemet var bare det at toget var fullt. 10 personer kom løpende inn i en togvogn full av kinesere 1 minutt før toget skulle gå. Det var seff fullt, så vi fikk krakker å sitte på. Jeg var den heldige som klarte å skvise med ned mellom to kinesere.
Å sitte 14 timer i skvis mellom to kinesere når en er ganske trøtt kan bli en utfordring. En periode skal jeg derfor innrømme at jeg så mørkt på turen. Men de andre hygget seg på trekrakker, så jeg hadde det tross alt ikke så verst.

Etter en time fikk jeg heldigvis beskjed om at Lu(vår redningsmann) hadde forhandlet seg frem til at vi skulle få senger. Riktignok ikke i private kabiner som vi egentlig skulle, men dog, senger var de.
Men vi var i vogn 4 og sengene i vogn 13. Det betyr en logistikkoperasjon hvor ca 250 kilo bagasje skal flyttes 9 vogner på et tog i fart.
Det gikk på et vis, men var deff en interessant opplevelse. Kineserene så på oss som om vi var gale.

Sovekupeen var rett og slett en stor sovesal på toget. 3 senger i høyden, så jeg vil anslå at nærmere 30 personer sov i kupeen. Det kan bety litt kroppslukt, som til tider kan være ganske inntrengende.
Men jeg var så trøtt at når jeg først sovnet, sov jeg godt!

Shanghai

I våre leliigheter i 34 etg har vi det forholdsvis bra, selv om kinesere åpenbart er av oppfatningen at varmt vann er oppskrytt. Vi har utsikt over hele byen. Her er et bilde som er tatt fra Bårds rom(han ser det samme som meg) (Legg merke til tåken, som ikke er tåke men forurensning)

Her er klassen vår etter jobfair. Vi går ikke i dress hver dag, men når en skal få jobb er det viktig å se bra ut! Til venstre står vår professor “Joe”. Jeg er bak på høyresiden.

Bil i Kina

Bil i Kina er et eget kapittel. Kanskje støter en på en slik? (lille blå ;) )

Men stort sett er det VW Santana som gjelder (I Shanghai). Siden vi har med commies å gjøre har de anbefalt(bestemt) at alle taxiselskaper skal bruke Santana (long story short) Derfor er det Santanaer over alt, og de har forskjellig farge etter hvilket selskap de tilhører.
Grønn er bra, rød tar du bare hvis du må. Taxisjåførene snakker ikke Engelsk, så man må alltid ha en lapp med adressen hvor man skal. For å gjøre det ekstra lett må denne være på kinesisk(tegn).



Taxisjåførene her hadde fått Martin Schanke til å rødme over sine feil og mangler. Han er kanskje god, men manøvre som å krysse en sterkt traffikert 5 felts motsatt fil på tvers (!!) eller å skifte felt på et nanosekund er ikke ukjente manøvre. Clutch er for pingler, så man kjører stort sett i fjerde giret. Støtdempere er også oppskrytt i følge kinesere. Men vi kommer ihvertfall frem =)
Og en ting skal de ha. De er sabla billige! Ca 14 RMB betaler vi per taxitur, noe som tilsvarer 12 norske kroner. Det er en pris en kan leve med!

Mat

Jeg har bare en ting å si. Hvor finner jeg knekkebrød? Fiberrik mat er det ikke mye av her ass, så det er et stort savn!!
Vi hører rykter om at det finnes på IKEA though, så vi får ta en tur dit en dag.